Gamle ord og uttrykk

ækt

ækt, himmelretning, luftdrag, «sola skin, men (h)anj æ kald i æktinjnje». kunne dei gamle seie, t.d. når det var nordaver

Relaterte ord

sanse'kake femininum / hokjønnsord

sansekake, øyrefik, uttrykk frå den gamle skulen i Jølst. Dersom ein elev ikkje hadde lært det han skulle, kunne læraren gjeve han ei sansekake
'kjøle maskulinum / hankjønnsord

kjøl, kaldt luftdrag, e fekk enj'kjøle i mek
gamlinj nøytrum / inkjekjønnsord

den gamle mannen i huset. Yngre folk seier av og til gamlingen, men det er ikkje rekna som heilt sømeleg
långisanje fleirtal

langisane, to lange stokkar som låg på langs over betane i gamle trefjøsar. Dei gjekk gjennom timbra og heldt brystet på plass (Olav N. Øvrebø)
rė'staljlje maskulinum / hankjønnsord

restalle, møk etter hjort ved paringsgroper, opplyst av gamle Tor Veiteberg. Ordet er gått or bruk no, men vi har det i Restalleskrea i Veitebergsdalen. Første ledd res er truleg genitiv av re n, same ord som re, gyteplass for fisk, rið n. Andrelekken vert då talle, møk
spisen

«Signe spisen», sa dei gamle når dei kom inn til folk som sat og åt
søsste'løkkla

systerlyklar, sedum rosea, ein saftig plante der blada sit i krans og fleire lag kring ein stilk. Trivst på gamle torvtak. (Olav J. Befring: Jølstrafloraen)
tȯnjnje verb

torne, tørke, høye tȯnjnja gȯtt i dag, hanj tȯnjnja hanj so væte, sa dei gamle for å trøyste seg når høyet stod ute og regnet hølja ned