Gamle ord og uttrykk
uttrykk
restalle, møk etter hjort ved paringsgroper, opplyst av gamle Tor Veiteberg. Ordet er gått or bruk no, men vi har det i Restalleskrea i Veitebergsdalen. Første ledd res er truleg genitiv av re n, same ord som re, gyteplass for fisk, rið n. Andrelekken vert då talle, møk
spønetoll(?) «bord med kløft til å sette spon i. Lange spon ble tidligere brukt som lys». (Gunnar Smådal) Siste ledd er truleg toll, pinne, knagg
pusshøvel - sletthøvel, siste ledd -lokar tyder høvel (Hardanger og Telemark)
gangsperre, ha gangsperre, vere stiv og lemster i beina når ein har gått langt
leda, sida, søre 'lėa, nore 'lėa, sørsida, nordsida, genitiv te lėss, leggje seg noko på minne, leggje da 'på 'lėa
den oppsamla møka i ein sauebinge, talle
red, gyteplass for kjø, 'kjønje står på rė no, eller som verb 'kjønje sto å rėa
tosk, einfaldig person, da va hå'bue tė kar, da, truleg haugbue (Ross)
klokka fløyte seg, går for fort, ei ku fløyter seg når ho får ny kalv for eitt år er gått