Gamle ord og uttrykk

spønetoljlje

spønetoll(?) «bord med kløft til å sette spon i. Lange spon ble tidligere brukt som lys». (Gunnar Smådal) Siste ledd er truleg toll, pinne, knagg

Relaterte ord

rė'staljlje maskulinum / hankjønnsord

restalle, møk etter hjort ved paringsgroper, opplyst av gamle Tor Veiteberg. Ordet er gått or bruk no, men vi har det i Restalleskrea i Veitebergsdalen. Første ledd res er truleg genitiv av re n, same ord som re, gyteplass for fisk, rið n. Andrelekken vert då talle, møk
fløy maskulinum / hankjønnsord

fløyg, pinne til å snu flatbrødleivane med
jėppe femininum / hokjønnsord

gjeppe, ein liten pinne som vi nytta når vi spela jėppe (ein barneleik)
slėttlokar maskulinum / hankjønnsord

pusshøvel - sletthøvel, siste ledd -lokar tyder høvel (Hardanger og Telemark)
hå'bue eller hȯ'bue maskulinum / hankjønnsord

tosk, einfaldig person, da va hå'bue tė kar, da, truleg haugbue (Ross)
lakse'titta femininum / hokjønnsord

laksetitta, ein vadefugl som heldt seg i elva, heime på Myklebost, liten, langt nebb og lange bein. I Stardalen elvagliren, truleg strandsnipe. (O. J. Befring)
mur'smette

ein fugl, truleg den same som gjerdesmette (O. J. Befring)
'osebȯlæ adjektiv

Det var ei kone i Årdalen som sa 'osebȯlæ, truleg ei samanstøyping av 'osėvannlæ og o'bȯlæ