Gamle ord og uttrykk

spisen

«Signe spisen», sa dei gamle når dei kom inn til folk som sat og åt

Relaterte ord

gamlinj nøytrum / inkjekjønnsord

den gamle mannen i huset. Yngre folk seier av og til gamlingen, men det er ikkje rekna som heilt sømeleg
långisanje fleirtal

langisane, to lange stokkar som låg på langs over betane i gamle trefjøsar. Dei gjekk gjennom timbra og heldt brystet på plass (Olav N. Øvrebø)
rė'staljlje maskulinum / hankjønnsord

restalle, møk etter hjort ved paringsgroper, opplyst av gamle Tor Veiteberg. Ordet er gått or bruk no, men vi har det i Restalleskrea i Veitebergsdalen. Første ledd res er truleg genitiv av re n, same ord som re, gyteplass for fisk, rið n. Andrelekken vert då talle, møk
sanse'kake femininum / hokjønnsord

sansekake, øyrefik, uttrykk frå den gamle skulen i Jølst. Dersom ein elev ikkje hadde lært det han skulle, kunne læraren gjeve han ei sansekake
søsste'løkkla

systerlyklar, sedum rosea, ein saftig plante der blada sit i krans og fleire lag kring ein stilk. Trivst på gamle torvtak. (Olav J. Befring: Jølstrafloraen)
tȯnjnje verb

torne, tørke, høye tȯnjnja gȯtt i dag, hanj tȯnjnja hanj so væte, sa dei gamle for å trøyste seg når høyet stod ute og regnet hølja ned
ækt femininum / hokjønnsord

ækt, himmelretning, luftdrag, «sola skin, men (h)anj æ kald i æktinjnje». kunne dei gamle seie, t.d. når det var nordaver
Fleire gamle ord

lėlæ adjektiv

lidleg, lettvint, makeleg