Gamle ord og uttrykk

dausne

dausne, bruke store ord i oppøst stemning, gjerne i samband med alkohol, hanj dausna

Relaterte ord

dørle verb

dørle, bruke pengane opp i smått, no må du kje dørle vekk penganje
fjøle verb

å fjøle pølse, å fylle innmat i tarmar og lage pølse, til det brukte dei eit fjølinge'hȯnjnj, fjølingehorn
spėtte verb

å bruke spett
vikje verb

vikje, å vikje ei sag, bruke ei vikjetong på sag tennene
økkse verb

økse, bruke øks, økkse da tė
kom'posar maskulinum / hankjønnsord

passar til å lage sirklar med, mykje bruk for det når dei skulle lage bøtter. Laga han sjølv av eit trestykke, ein tråd og ein stift til å risse med
merkjings'dage maskulinum / hankjønnsord

merkingsdag, ein dag som dei brukte som merke på veret framover. Døme: Det veret som dei hadde marimessdag, 25. mars, skulle vare i sju veker
rė'staljlje maskulinum / hankjønnsord

restalle, møk etter hjort ved paringsgroper, opplyst av gamle Tor Veiteberg. Ordet er gått or bruk no, men vi har det i Restalleskrea i Veitebergsdalen. Første ledd res er truleg genitiv av re n, same ord som re, gyteplass for fisk, rið n. Andrelekken vert då talle, møk