Gamle ord og uttrykk

merkjings'dage

merkingsdag, ein dag som dei brukte som merke på veret framover. Døme: Det veret som dei hadde marimessdag, 25. mars, skulle vare i sju veker

Relaterte ord

'tammperdag maskulinum / hankjønnsord

tamperdag. merkedag for veret ei tid framover: t.d. marimessdag, tiande søndag etter pinse, helgamessdag, sjølv har eg berre høyrt nemninga merkjingsdage
kom'posar maskulinum / hankjønnsord

passar til å lage sirklar med, mykje bruk for det når dei skulle lage bøtter. Laga han sjølv av eit trestykke, ein tråd og ein stift til å risse med
vere verb

vere, lukte, 'honndinj vera 'jorrtinj
ėtte'latige adjektiv

etterlatig, vere slik at ein utset til i morgon det som ein skulle gjere i dag
ska'vė maskulinum / hankjønnsord

skav-ved. Når dei smidde skav, tok dei alltid vel vare på den avsmidde veden, turka han, svært god ved
'skullte maskulinum / hankjønnsord

skult, eit berg som stikk fram
stuppne verb

stupne, dette framover, hanj stuppna ut i 'ellva
rė'staljlje maskulinum / hankjønnsord

restalle, møk etter hjort ved paringsgroper, opplyst av gamle Tor Veiteberg. Ordet er gått or bruk no, men vi har det i Restalleskrea i Veitebergsdalen. Første ledd res er truleg genitiv av re n, same ord som re, gyteplass for fisk, rið n. Andrelekken vert då talle, møk