Gamle ord og uttrykk

hå'bue eller hȯ'bue

tosk, einfaldig person, da va hå'bue tė kar, da, truleg haugbue (Ross)

Relaterte ord

rė'staljlje maskulinum / hankjønnsord

restalle, møk etter hjort ved paringsgroper, opplyst av gamle Tor Veiteberg. Ordet er gått or bruk no, men vi har det i Restalleskrea i Veitebergsdalen. Første ledd res er truleg genitiv av re n, same ord som re, gyteplass for fisk, rið n. Andrelekken vert då talle, møk
slakje maskulinum / hankjønnsord

skjellsord, tosk
'tyle maskulinum / hankjønnsord

tyl, tosk, skjellsord, hanj fær åt so enj 'tyle, ei tyle'brok, om ei kvinne
lakse'titta femininum / hokjønnsord

laksetitta, ein vadefugl som heldt seg i elva, heime på Myklebost, liten, langt nebb og lange bein. I Stardalen elvagliren, truleg strandsnipe. (O. J. Befring)
mur'smette

ein fugl, truleg den same som gjerdesmette (O. J. Befring)
'osebȯlæ adjektiv

Det var ei kone i Årdalen som sa 'osebȯlæ, truleg ei samanstøyping av 'osėvannlæ og o'bȯlæ
spønetoljlje

spønetoll(?) «bord med kløft til å sette spon i. Lange spon ble tidligere brukt som lys». (Gunnar Smådal) Siste ledd er truleg toll, pinne, knagg
pjaldr nøytrum / inkjekjønnsord

pjalder, tosket og unyttig prat, noke pjaldr