skȯvl
uttrykk
skovl, ei slags ause av tre, vid og med handtak, brukt til å ause opp korn med
Gamle ord og uttrykk
uttrykk
skovl, ei slags ause av tre, vid og med handtak, brukt til å ause opp korn med
kjølpe 1) handtak på ei trebøtte 2) i overført tyding, ei rid, eit anfall, hanj fekk ei kjølpe, om alkoholikar som fekk ein av sine «våte» periodar
øyster, stor ause, «so ei tvo tre øystre raæ små hømmelemjøl». (Rakel Viken)
uvandsam på maten, nytta om person som et all slags mat
austeren, det vatnet ein må ause ut av ein båt, «Hovudet låg i austren», skriv A. O. Klakegg om ein mann som dei fann død i båten
handtak 1) handtak på dør, kiste og liknande 2) feste for handa når ein skal klive (klatre)
1) matskei 2) vevskei 3) skei som vart nytta i treskjinga. Først barde dei kornet med tust, deretter gjekk dei gjennom halmen på nytt med skeia for å få ut mest mogleg av kornet, dei skjeia da, jfr. strokskei
strokskei, til å rispe kornet av akset. Jfr. skei 3
sæ, matsmule, matså - flis av skalet på kornet. «Dersom ein mol direkte etter at ein hadde hogge kverna, vart mjølet grovt, med sæ i», da æ sæ i grautamjøla, har og såa