Gamle ord og uttrykk

mari'bakkjinj

marbakken, den bratte kanten utanfor fjøra i eit vatn

Relaterte ord

'vȯrrinj maskulinum / hankjønnsord

vorren 1) ytste kanten av ei bryggje 2) bylgjene etter ein robåt. Dei tala om likvȯrrinj. Når det laga seg straumdrag i vatnet som likna på vorren etter ein båt, varsla det likferd - på Jølstravatnet
lausinge'ongje maskulinum / hankjønnsord

lausunge, barn født utanfor ekteskap
vaje maskulinum / hankjønnsord

vagje, to sterke skjæker som er feste saman med ein solid treplanke, brukt til å slepe tunge stok kar i bratt og ulendt terreng, å kjøyre me vaje
skar'hes femininum / hokjønnsord

skarhes, ei hes som står i så bratt terreng at eine enden av hesjetroa går i bakken
jare maskulinum / hankjønnsord

kant på flatbrød eller lefse, «lefsa var råsteikt på jarane»
lė'bræ maskulinum / hankjønnsord

kanten på senga, bunden form lė'brænj, dativ lė'bræna
'tråmme maskulinum / hankjønnsord

trom, rand, kant, bromr, da jeld å ha greie 'tråmme, t.d. når ein skal slå, i overført tyding, vi får ta da i gongen. På Skei seier dei tråmminj, vi får ta ein ting om 'trømme
panjnje'lin nøytrum / inkjekjønnsord

pannelin, smal kvit blonde kring kanten av konelua