dønnje
uttrykk
dynje, bøygt 'døne-dȯnde, da døne i heima (lufta), det den
Gamle ord og uttrykk
uttrykk
dynje, bøygt 'døne-dȯnde, da døne i heima (lufta), det den
laksetitta, ein vadefugl som heldt seg i elva, heime på Myklebost, liten, langt nebb og lange bein. I Stardalen elvagliren, truleg strandsnipe. (O. J. Befring)
gorpe, støyte opp luft når ein er god og mett
håpte, om hest eller anna firbeint dyr som spring slik at alle fire bein er i lufta samstundes, i firsprang, galopp. Hestane haptar (haftar)
geise, ha sure oppstøyt av luft
kupte, med tung luft, hær æ so kuppte
dis og mild luft, hær æ 'slėke mo
skitluft, vond, innestengd luft
tenhogg, vondt i sida på grunn av luft, e fekk slėkkt ten'hȯgg